mandag 3. januar 2011

Opplysningstiden

Opplysningstiden som var på siste halvdel av 1700- tallet, som perioden ble kalt kommer av ordet å opplyse som kan bety lyse opp, spre kunnskap og informere, som har noe med hva som mennesket sto for i denne tiden. Hovedtrekkene i denne perioden var basert på menneskets fornuft. Man mente at nød og undertrykkelse kom av uvitenhet og overtro. Et annet kjennetegn var skepsis til nedarvede sannheter. Kongen, adelen og kirkens makt ble nå mer skepsis rundt og mer tanker og snakk om. Mennesker var født ganske like og måtte nå svare på egen spørsmål. Opplysningshumanistene mente at mennesket hadde en del naturlige rettigheter, som trykkefrihet og ytringsfrihet.

Jeg tror at mye av dette som skjedde i denne perioden har begynt virkelig å vise seg. Kanskje spesielt i Norge som har ytringsfrihet og flere og flere tenker selv og ikke lar seg styre av religion eller hva andre mener.

Ludvig Holberg er en norsk/dansk forfatter som levde i starten av opplysningstiden. Han ble født 3. Desember1684 i Bergen og døde 28. Januar 1754 i København. Han var også historiker og levde mesteparten av sitt voksne liv i Danmark. Ting som Holberg var preget av var Barokken, opplysningstiden og humanismen. Han var filosof og historiker, men det han var mest kjent for var forfatter av det skjønnlitterære. Han skrev satirer, men hovedvekten var for komedie. Han skrev 26 stykker i alt.