Fordypningsoppgaven høsten 2011
Problemstillingen min til dette prosjektet vil være å sammenligne og utforske hvordan krim har utviklet seg fra litt før midten av 1900- tallet til i dag på forskjellige måter. Språklig, spenningsnivå og hvordan de bygger opp historiene, pluss hvilke temaer de tar spesielt opp.
torsdag 25. august 2011
mandag 14. mars 2011
Henrik (Arnold) Wergeland
Han ble født 17.juni 1808 i Kristiansand og døde 12. juli 1845 i Christiania. Han var en norsk forfatter. Han regnes som den største norske lyrikeren gjennom tidene.
Skrivemåten hans er rik på poesi og mangefasettert. Til tross for at Henrik Wergeland er landets viktigste dramatiker mellom Holberg og Ibsen, venter dramatikken hans fortsatt på å bli oppdaget etter sine dimensjoner og muligheter.
Hvilke områder var Wergeland interessert i utenom å være forfatter?
Henrik Wergeland gikk på Christiania katedralskole. Noe som senere medvirket til at Henrik studerte teologi, altså at han ville følge sin fars fotspor, å bli prest.
Henrik hadde mange interesser, han ble veldig opptatt av norsk kultur og historie, og det at Norge ikke skulle være ”avhengig” av Danmark var viktig for han. Dette spilte en stor faktor for at han senere ble involvert til å utvikle vårt eget norske språk.
Nicolai Wergeland, som var Henrik sin far, fulgte Jean Jacques Rousseaus prinsipper om barneoppdragelse, noe som gjorde Henrik nokså fri til å gjøre det han ville. Henrik ble sett på som mye av en bråkmaker han var, han ble møtt med både toleranse og oppmuntret. Siden Henrik ofte tok parti for undertrykte og småfolk kom han lett i konflikt med myndighetspersoner.
Det er viktig å merke seg at Henrik Wergeland ikke bare regnes som en veldig viktig Norsk dikter, han er kanskje den viktigste, han har vært en inspirasjon for generasjoner av andre lyrikere, fra Bjørnstjerne Bjørnson til Nordahl Grieg.
Det mest kjente diktet til Wergeland er "Mig selv"
Han ble født 17.juni 1808 i Kristiansand og døde 12. juli 1845 i Christiania. Han var en norsk forfatter. Han regnes som den største norske lyrikeren gjennom tidene.
Skrivemåten hans er rik på poesi og mangefasettert. Til tross for at Henrik Wergeland er landets viktigste dramatiker mellom Holberg og Ibsen, venter dramatikken hans fortsatt på å bli oppdaget etter sine dimensjoner og muligheter.
Hvilke områder var Wergeland interessert i utenom å være forfatter?
Henrik Wergeland gikk på Christiania katedralskole. Noe som senere medvirket til at Henrik studerte teologi, altså at han ville følge sin fars fotspor, å bli prest.
Henrik hadde mange interesser, han ble veldig opptatt av norsk kultur og historie, og det at Norge ikke skulle være ”avhengig” av Danmark var viktig for han. Dette spilte en stor faktor for at han senere ble involvert til å utvikle vårt eget norske språk.
Nicolai Wergeland, som var Henrik sin far, fulgte Jean Jacques Rousseaus prinsipper om barneoppdragelse, noe som gjorde Henrik nokså fri til å gjøre det han ville. Henrik ble sett på som mye av en bråkmaker han var, han ble møtt med både toleranse og oppmuntret. Siden Henrik ofte tok parti for undertrykte og småfolk kom han lett i konflikt med myndighetspersoner.
Det er viktig å merke seg at Henrik Wergeland ikke bare regnes som en veldig viktig Norsk dikter, han er kanskje den viktigste, han har vært en inspirasjon for generasjoner av andre lyrikere, fra Bjørnstjerne Bjørnson til Nordahl Grieg.
Det mest kjente diktet til Wergeland er "Mig selv"
mandag 7. februar 2011
Jeppe på Bjerget
Det starter med at de viser at forholdet til Jeppe og kona ikke er så bra. Hun dominerer og slår han om han ikke gjør som han får beskjed om. En dag får han penger til å gå til byen for å handle noe såpe. Denne oppgaven er nesten håpløs fordi de det er så langt. Dermed skjer det at han stikker innom skomakeren Jacob. Der drikker han seg full for pengene han har fått av kona. Han blir kastet ut av skomakeren og sovner utenfor. Når han ligger der kommer plutselig baronen forbi og med litt hjelp av en av hoffmennene bestemmer de seg for å spille et lite puss. Han blir tatt med til slottet, der han våkner opp i sengen til baronen iført kongelige klær. Han våkner opp og de later som om han er baronen. De lager en fest med alt tenkelig å spise og drikke. Når han igjen drikker seg så full at han går i bakken, kler de på ham igjen bonde klærne og fører han tilbake der de fant han. Han våkner opp og skjønner ingen ting. Da kona finner han, begynner hun å slå ham. Før hun rekker å slå ham til dødes, kommer hoffmennene frem og tar ham med til en rettssak. Jeppe skjønner ingen ting. Han blir dømt til døden og drikker en vin med ”gift”. Han blir hengt som også bare er et puss. Kona står under galgen og bebreider seg for alt det gale hun har gjort. Da våkner Jeppe og forteller henne at hun må hente litt sprit, men da klikker det for henne igjen. Han får 4 riksdaler av baronen og går inn til skomakeren for å få seg noe å drikke. Der forteller han hele historien som han tror det er, før det kommer inn en mann og Jeppe er lenger ikke så tøff som det folka rundt tror han er. Da kommer det frem at han har blitt spilt et puss. Det klikker for han og begynner å sloss, men alle går mot han og han blir kastet ut av skomakerens hus. Det ender ikke godt for Jeppe.
Det er ikke en helt klassisk komedie med tanke på oppbygningen. Det begynner ganske dårlig og det slutter ganske dårlig også.
Det starter med at de viser at forholdet til Jeppe og kona ikke er så bra. Hun dominerer og slår han om han ikke gjør som han får beskjed om. En dag får han penger til å gå til byen for å handle noe såpe. Denne oppgaven er nesten håpløs fordi de det er så langt. Dermed skjer det at han stikker innom skomakeren Jacob. Der drikker han seg full for pengene han har fått av kona. Han blir kastet ut av skomakeren og sovner utenfor. Når han ligger der kommer plutselig baronen forbi og med litt hjelp av en av hoffmennene bestemmer de seg for å spille et lite puss. Han blir tatt med til slottet, der han våkner opp i sengen til baronen iført kongelige klær. Han våkner opp og de later som om han er baronen. De lager en fest med alt tenkelig å spise og drikke. Når han igjen drikker seg så full at han går i bakken, kler de på ham igjen bonde klærne og fører han tilbake der de fant han. Han våkner opp og skjønner ingen ting. Da kona finner han, begynner hun å slå ham. Før hun rekker å slå ham til dødes, kommer hoffmennene frem og tar ham med til en rettssak. Jeppe skjønner ingen ting. Han blir dømt til døden og drikker en vin med ”gift”. Han blir hengt som også bare er et puss. Kona står under galgen og bebreider seg for alt det gale hun har gjort. Da våkner Jeppe og forteller henne at hun må hente litt sprit, men da klikker det for henne igjen. Han får 4 riksdaler av baronen og går inn til skomakeren for å få seg noe å drikke. Der forteller han hele historien som han tror det er, før det kommer inn en mann og Jeppe er lenger ikke så tøff som det folka rundt tror han er. Da kommer det frem at han har blitt spilt et puss. Det klikker for han og begynner å sloss, men alle går mot han og han blir kastet ut av skomakerens hus. Det ender ikke godt for Jeppe.
Det er ikke en helt klassisk komedie med tanke på oppbygningen. Det begynner ganske dårlig og det slutter ganske dårlig også.
mandag 3. januar 2011
Opplysningstiden
Opplysningstiden som var på siste halvdel av 1700- tallet, som perioden ble kalt kommer av ordet å opplyse som kan bety lyse opp, spre kunnskap og informere, som har noe med hva som mennesket sto for i denne tiden. Hovedtrekkene i denne perioden var basert på menneskets fornuft. Man mente at nød og undertrykkelse kom av uvitenhet og overtro. Et annet kjennetegn var skepsis til nedarvede sannheter. Kongen, adelen og kirkens makt ble nå mer skepsis rundt og mer tanker og snakk om. Mennesker var født ganske like og måtte nå svare på egen spørsmål. Opplysningshumanistene mente at mennesket hadde en del naturlige rettigheter, som trykkefrihet og ytringsfrihet.
Jeg tror at mye av dette som skjedde i denne perioden har begynt virkelig å vise seg. Kanskje spesielt i Norge som har ytringsfrihet og flere og flere tenker selv og ikke lar seg styre av religion eller hva andre mener.
Ludvig Holberg er en norsk/dansk forfatter som levde i starten av opplysningstiden. Han ble født 3. Desember1684 i Bergen og døde 28. Januar 1754 i København. Han var også historiker og levde mesteparten av sitt voksne liv i Danmark. Ting som Holberg var preget av var Barokken, opplysningstiden og humanismen. Han var filosof og historiker, men det han var mest kjent for var forfatter av det skjønnlitterære. Han skrev satirer, men hovedvekten var for komedie. Han skrev 26 stykker i alt.
Opplysningstiden som var på siste halvdel av 1700- tallet, som perioden ble kalt kommer av ordet å opplyse som kan bety lyse opp, spre kunnskap og informere, som har noe med hva som mennesket sto for i denne tiden. Hovedtrekkene i denne perioden var basert på menneskets fornuft. Man mente at nød og undertrykkelse kom av uvitenhet og overtro. Et annet kjennetegn var skepsis til nedarvede sannheter. Kongen, adelen og kirkens makt ble nå mer skepsis rundt og mer tanker og snakk om. Mennesker var født ganske like og måtte nå svare på egen spørsmål. Opplysningshumanistene mente at mennesket hadde en del naturlige rettigheter, som trykkefrihet og ytringsfrihet.
Jeg tror at mye av dette som skjedde i denne perioden har begynt virkelig å vise seg. Kanskje spesielt i Norge som har ytringsfrihet og flere og flere tenker selv og ikke lar seg styre av religion eller hva andre mener.
Ludvig Holberg er en norsk/dansk forfatter som levde i starten av opplysningstiden. Han ble født 3. Desember1684 i Bergen og døde 28. Januar 1754 i København. Han var også historiker og levde mesteparten av sitt voksne liv i Danmark. Ting som Holberg var preget av var Barokken, opplysningstiden og humanismen. Han var filosof og historiker, men det han var mest kjent for var forfatter av det skjønnlitterære. Han skrev satirer, men hovedvekten var for komedie. Han skrev 26 stykker i alt.
onsdag 15. desember 2010
Flytande Bjørn
Eg personen som er ein journalist, kjøyrar og går rundt i byen Odda. Det har vore eit drap og patruljar leitar etter liket. Eg personen og Martinsen kjøyrar rundtfor å finne stoff til avisa. For å få eit lite avbrekk fra "etterforskninga" går Jeg personen på ein pub som heite Smeltaren og ser på kampen England- Argentina. Han drar heim og plutseleg ringjer telefonen, det er Martinsen. Dei har funne Guten som vart drepen. Vidare drog han ned på Hardangerkroa og kjøpte seg ein øl og litt mat, han kunne enno kjenne helikopterduren etter at dei hadde floge over og filma over åsstedet.
øyrde ned på Kaia og mens han sto på kaia kom det ein gummibåt. Dei løfta ein svart pose opp på brygga og vidar inn i ambulansen.
Eg personen som er ein journalist, kjøyrar og går rundt i byen Odda. Det har vore eit drap og patruljar leitar etter liket. Eg personen og Martinsen kjøyrar rundtfor å finne stoff til avisa. For å få eit lite avbrekk fra "etterforskninga" går Jeg personen på ein pub som heite Smeltaren og ser på kampen England- Argentina. Han drar heim og plutseleg ringjer telefonen, det er Martinsen. Dei har funne Guten som vart drepen. Vidare drog han ned på Hardangerkroa og kjøpte seg ein øl og litt mat, han kunne enno kjenne helikopterduren etter at dei hadde floge over og filma over åsstedet.
øyrde ned på Kaia og mens han sto på kaia kom det ein gummibåt. Dei løfta ein svart pose opp på brygga og vidar inn i ambulansen.
tirsdag 7. desember 2010
Petter Dass
Petter Dass ble født ca 1646 og døde 17.august 1707. Han var en norsk teolog (læren om Gud) og dikter. Han var sogneprest i Nordland.
Han hadde en far som het Peiter Dundas, han og sin søster innvandret til Norge fra Skottland og fikk borgerskap i Bergen i 1635. Der møtte han moren Maren Falch og sammen fikk de lille Petter.
Petter Dass ble født ca 1646 og døde 17.august 1707. Han var en norsk teolog (læren om Gud) og dikter. Han var sogneprest i Nordland.
Han hadde en far som het Peiter Dundas, han og sin søster innvandret til Norge fra Skottland og fikk borgerskap i Bergen i 1635. Der møtte han moren Maren Falch og sammen fikk de lille Petter.
mandag 6. desember 2010
Det er sommaren, eg personen sitjer på kontoret. Han er varm, skjorta er klistra inn til kroppen. Telefonane ringer i eit. Under han er det en bowling, der er det mest serbarar og albanarar som brukar pengane. Han går ut av kontoret og setjer seg i volvoen og kjøyrar ned til brygga. Der møter han ein gut som spør om han kan passe på endane om natta. Den han eigentlig skal møte er Martinsen. Det virkar som Martinsen er ein kriminalforskar. Dei går opp til elva og byrjar å ta bilete.
Abonner på:
Innlegg (Atom)