mandag 6. desember 2010
mandag 25. oktober 2010
Mennesket i sentrum 1350-1600
1. Renessansene betyr gjenfødelse, altså gjenfødelse av mønstre og idealer fra antikken. I løpet av perioden ble det lagt mer vekt på mennesket var skapt i guds bilde, dette medførte at hvert enkelt menneske ble mer verdt og folk ble nysgjerrig på hvordan menneskekroppen var bygd opp. Renessansens syn på mennesket som midtpunkt og målestokk for alle ting kalles humansime.
2. Trykkekunsten fikk stor betydning for utviklingen av nasjonale skriftspråk i Europa.
3. Katolikker og protestanter var uenige om verdien på det enkelte mennesket. Martin Luther var representant for den nye måten å tenke på fordi han mente at renessansen var riktig, det var han som gjorde ”opprøret” om at kirken gjorde bare det beste for seg og ikke hva som var riktige etter bibelen.
4. Noen kjente forfattere i renessansen, Miguel de Cervantes med humorstiske og satiriske romanen Don Quijote, William Shakeapeare med form for teater: commedia dell’arte, Michel de Montaigne som skrev tre merkelige bøker, som var essay.
5.
1. Renessansene betyr gjenfødelse, altså gjenfødelse av mønstre og idealer fra antikken. I løpet av perioden ble det lagt mer vekt på mennesket var skapt i guds bilde, dette medførte at hvert enkelt menneske ble mer verdt og folk ble nysgjerrig på hvordan menneskekroppen var bygd opp. Renessansens syn på mennesket som midtpunkt og målestokk for alle ting kalles humansime.
2. Trykkekunsten fikk stor betydning for utviklingen av nasjonale skriftspråk i Europa.
3. Katolikker og protestanter var uenige om verdien på det enkelte mennesket. Martin Luther var representant for den nye måten å tenke på fordi han mente at renessansen var riktig, det var han som gjorde ”opprøret” om at kirken gjorde bare det beste for seg og ikke hva som var riktige etter bibelen.
4. Noen kjente forfattere i renessansen, Miguel de Cervantes med humorstiske og satiriske romanen Don Quijote, William Shakeapeare med form for teater: commedia dell’arte, Michel de Montaigne som skrev tre merkelige bøker, som var essay.
5.
tirsdag 19. oktober 2010
Oppgåver til Tormod Kolbrunarskald
1. Fordi Kimbe skulle ta ringen til Tormod, han sa at han skulle ha noe for å gjømme han, i motsetning til lækjarkona som gjorde det utan noko tilbake.
2. Helteidealet i norrøn tid var at menna skulle tåle alt og ikkje bry seg om at dei var døden nær.
3. Skaldane seier noko om kva Tormod sa i historia. Fleire vers til og med.
4. Han vart bleik, djupe merker av piler og danske våpen verkjer, nærast hjarta det kvassa jarnet, tenkjer eg beit meg.
5. Han braut av pileskaftet, Skar rundt pilspissen og berre drog den ut.
Oppgåver til Gunnlaug Ormstunge
1. Torstein var ein rik mann, han var klok og ein stor høvding, sjølv om han ikkje var av dei største fysisk. Austmannen var av norsk ætt, han var rik og var svær av vekst.
2. Ein mann på den tida skulle ikkje bry seg noko om draumar.
3. Fordi heilt på starten av teksten ramsar dei opp heile familien og kven dei er i slekt med.
4. Alle døir.
5. Haakon heite ein mann. Han var son av Kåre, son av Abrahamsen, ein ordentlig Herse frå Noreg. Aase heitte mor til Haakon. Ho var dotter av Arne.
Haakon budde på ei rik gard i Andebu, oppe i Bångunrød. Han var rik og ein stor krigar. God til å forhandla og snakke for seg. Han var eit skikkelig beist og damene hang rundt beina på han.
1. Fordi Kimbe skulle ta ringen til Tormod, han sa at han skulle ha noe for å gjømme han, i motsetning til lækjarkona som gjorde det utan noko tilbake.
2. Helteidealet i norrøn tid var at menna skulle tåle alt og ikkje bry seg om at dei var døden nær.
3. Skaldane seier noko om kva Tormod sa i historia. Fleire vers til og med.
4. Han vart bleik, djupe merker av piler og danske våpen verkjer, nærast hjarta det kvassa jarnet, tenkjer eg beit meg.
5. Han braut av pileskaftet, Skar rundt pilspissen og berre drog den ut.
Oppgåver til Gunnlaug Ormstunge
1. Torstein var ein rik mann, han var klok og ein stor høvding, sjølv om han ikkje var av dei største fysisk. Austmannen var av norsk ætt, han var rik og var svær av vekst.
2. Ein mann på den tida skulle ikkje bry seg noko om draumar.
3. Fordi heilt på starten av teksten ramsar dei opp heile familien og kven dei er i slekt med.
4. Alle døir.
5. Haakon heite ein mann. Han var son av Kåre, son av Abrahamsen, ein ordentlig Herse frå Noreg. Aase heitte mor til Haakon. Ho var dotter av Arne.
Haakon budde på ei rik gard i Andebu, oppe i Bångunrød. Han var rik og ein stor krigar. God til å forhandla og snakke for seg. Han var eit skikkelig beist og damene hang rundt beina på han.
fredag 15. oktober 2010
Ættesagaen
Islands nasjonallitteratur, 1200-tallet
Beskriver hendelser i vikingtiden 850- 1000
1.Bokprosateorien/ 2.folkroristisk teori
- 1.Sagaene diktning bevisst forfatter (sagaen er litteratur)
- 2.Sagaen bygger på muntlig tradert stoff (sagaen er historie)
Typisk trekk ved saga
- Beskriver et ætte - og nybyggersamfunn (landnåmstida, innvandring fra Norge)
- Svak samfunnsautoritet, ætten eneste vern for enkeltindividet
- Mannsideal: styrke og handlekraft, vold
- Ære det høyeste, blodhevn
- Skjebnetro
- Kvinner og treller mindre sentrale.
Strid og konflikt er hovedmotivet
- Blodhevn sentralt
- En rett og en plikt
- Ære og/eller kjærlighet ofte grunnen til strid
- Konflikter mellom personer-- familier—ætter
- Konflikten topper seg ofte på tinget.’
Spørsmål om Sogan
1. Gisles Surssons saga er ein typisk saga fordi den har mange trekk som er typisk for ein saga som at det er familier og ”flokkar” som holder i samen og det er dei som må ta lovar i eigne hendar. Er det nokon som bryter lovane så ender det ofte med å bli drept. Hemn var også mye brukt i sagaen. Treller og kvinner var også ikke så mye verdt, selv om det virka som kvinnene hadde litt større betydning enn trellane. Konfliktane starta ofte med ære eller kjærligheit og ble ofte utspilt med blodhevn.
2. Eg vil seie at Gisle var ein helt på den tida, for han gjorde det han skulle med å drepe Bård. Han var kanskje ikkje den mest fysiske vikingen eg har sett, men han virket ganske smart og utspekulert. Og han var bedre enn dei fleste til å sloss. Han gjorde noe som ikkje var så helteaktig, når han hadde Borg og ”hæren” etter seg lot han trellen få kappa hans, og dermed ble trellen drept isteden.
3. Drapsmannen til Vestein var Torgrim.
4. Aud var kona til Gisle, hun var ein sterk kvinne som støtta Gisle i det han gjorde. På slutten før Gisle blir drepen sloss hun til og med for Gisle.
Tordis som var søstra til Gisle var noko av grunnen til at alt startet, det var derfor han ble hemnt fordi han drepte mannen til Tordis som heite Bård.
Åsgjerd var samen med Torkjell som var broren til Gisle.
5. Vurdering av filmen
For det første synes eg det var litt dårlig kvalitet på filmen noko som gjorde det litt vanskeleg å følgje med, dette har jo med kor gammal filmen er. Sjølv om det var ein nordisk western film ble det liksom ikkje den spenningen som eg hadde trudd, eller viss filmen hadde vært laga nå dei siste åra. For å kunne få til ei god action film må man faktisk ha litt ordentlege effektar. Bakgrunnen var også litt mørk og dyster, Språket var også på Islandsk noe som var litt av et merkeleg språk.
Islands nasjonallitteratur, 1200-tallet
Beskriver hendelser i vikingtiden 850- 1000
1.Bokprosateorien/ 2.folkroristisk teori
- 1.Sagaene diktning bevisst forfatter (sagaen er litteratur)
- 2.Sagaen bygger på muntlig tradert stoff (sagaen er historie)
Typisk trekk ved saga
- Beskriver et ætte - og nybyggersamfunn (landnåmstida, innvandring fra Norge)
- Svak samfunnsautoritet, ætten eneste vern for enkeltindividet
- Mannsideal: styrke og handlekraft, vold
- Ære det høyeste, blodhevn
- Skjebnetro
- Kvinner og treller mindre sentrale.
Strid og konflikt er hovedmotivet
- Blodhevn sentralt
- En rett og en plikt
- Ære og/eller kjærlighet ofte grunnen til strid
- Konflikter mellom personer-- familier—ætter
- Konflikten topper seg ofte på tinget.’
Spørsmål om Sogan
1. Gisles Surssons saga er ein typisk saga fordi den har mange trekk som er typisk for ein saga som at det er familier og ”flokkar” som holder i samen og det er dei som må ta lovar i eigne hendar. Er det nokon som bryter lovane så ender det ofte med å bli drept. Hemn var også mye brukt i sagaen. Treller og kvinner var også ikke så mye verdt, selv om det virka som kvinnene hadde litt større betydning enn trellane. Konfliktane starta ofte med ære eller kjærligheit og ble ofte utspilt med blodhevn.
2. Eg vil seie at Gisle var ein helt på den tida, for han gjorde det han skulle med å drepe Bård. Han var kanskje ikkje den mest fysiske vikingen eg har sett, men han virket ganske smart og utspekulert. Og han var bedre enn dei fleste til å sloss. Han gjorde noe som ikkje var så helteaktig, når han hadde Borg og ”hæren” etter seg lot han trellen få kappa hans, og dermed ble trellen drept isteden.
3. Drapsmannen til Vestein var Torgrim.
4. Aud var kona til Gisle, hun var ein sterk kvinne som støtta Gisle i det han gjorde. På slutten før Gisle blir drepen sloss hun til og med for Gisle.
Tordis som var søstra til Gisle var noko av grunnen til at alt startet, det var derfor han ble hemnt fordi han drepte mannen til Tordis som heite Bård.
Åsgjerd var samen med Torkjell som var broren til Gisle.
5. Vurdering av filmen
For det første synes eg det var litt dårlig kvalitet på filmen noko som gjorde det litt vanskeleg å følgje med, dette har jo med kor gammal filmen er. Sjølv om det var ein nordisk western film ble det liksom ikkje den spenningen som eg hadde trudd, eller viss filmen hadde vært laga nå dei siste åra. For å kunne få til ei god action film må man faktisk ha litt ordentlege effektar. Bakgrunnen var også litt mørk og dyster, Språket var også på Islandsk noe som var litt av et merkeleg språk.
tirsdag 28. september 2010
Snorre Sturlason
Snorre ble født 1178/79 og døde 23.september 1241. Han var en islandsk høvding, forfatter og en skald (norrøn dikter/poet). Han er mest kjent som forfatter av Heimskringla.
Snorre ble født på Hvam på Island. Foreldrene het Sturla og Guony, men han ble oppfostret i lærdom av sin fosterfar Jón.
Han giftet seg med Hallveig Ormsdotter. Hun var en rik enke og Snorre ble Islands rikeste mann. Han dro senere til Norge og fikk ikke lov til å dra tilbake til Island, men det gjorde han til tross for forbudet til kongen. Og hans uvenn Gissur Torvaldsson hadde ftt i oppdrag å drepe han. 1241, 13 september lå han død på sin egen gård.
Han skriver sagaer og han er kjent for sin kritiske sans og hans evne til å forklare og skape psykologisk sammenheng. Han skaper sagaene ved hjelp av sin tid som praktiske politiker.
Han oppholdt seg i Tønsberg for en lengre periode og allerede da han sa at Tønsberg var en handelsby
Snorre ble født 1178/79 og døde 23.september 1241. Han var en islandsk høvding, forfatter og en skald (norrøn dikter/poet). Han er mest kjent som forfatter av Heimskringla.
Snorre ble født på Hvam på Island. Foreldrene het Sturla og Guony, men han ble oppfostret i lærdom av sin fosterfar Jón.
Han giftet seg med Hallveig Ormsdotter. Hun var en rik enke og Snorre ble Islands rikeste mann. Han dro senere til Norge og fikk ikke lov til å dra tilbake til Island, men det gjorde han til tross for forbudet til kongen. Og hans uvenn Gissur Torvaldsson hadde ftt i oppdrag å drepe han. 1241, 13 september lå han død på sin egen gård.
Han skriver sagaer og han er kjent for sin kritiske sans og hans evne til å forklare og skape psykologisk sammenheng. Han skaper sagaene ved hjelp av sin tid som praktiske politiker.
Han oppholdt seg i Tønsberg for en lengre periode og allerede da han sa at Tønsberg var en handelsby
tirsdag 31. august 2010
torsdag 22. april 2010
Sammendrag av fortellertknikk og synsvinkler (s.82-89)
Noe av det viktigste en forfatter skal velge når han skal skrive, er å bestemme hvem som skal være fortelleren og hvordan synsvinklene skal være. Valg av fortelleren bestemmer hva leseren skal få vite og hvordan det skal komme frem. Fortelleren er den som snakker til oss i teksten. Det er to måter fortelleren kan være, enten jeg-person som deltar i historien, eller det kan være en tredjeperson (han, hun, de) eller i andre person (du), da kalles det autoral forteller. Synsvinkelen sier noe om hvordan vi ser hendelsene og det som skjer.
En forteller som ser og observerer ting som skjer utenfra kaller man en refererende forteller. Man får ikke innblikk i tankene til noen av personene.
En allvitende forteller er en som kan se ting fra utsiden men og så gå inn i tanker til personer som er med og vet det meste. Fortelleren kan da skifte synsvinkler.
Mengele zoo
Synsvinkler og forteller!
I Mengele Zoo er blir det fortalt i 3.person. Fortellern vet mye om de forskjellige folkene og beskriver veldig mye av omgivelsen rundt seg. Han følger etter Miño som er hovedpersonen og skildrer mye av det han ser og tenker.
Sammendrag
I en landsby i utkanten av regnskogene i Sør- Amerika møte vi en gutt som heter Mino. Han er en 6 år gammel gutt somm elsker hva naturen har å by på, sammen med å være sommerfugljeger. En dag finner et amerikansk selkap ut at i nærheten av minos landsby. Svinet Cabura som mino og vennen hans Pepe kaller han. Han er sersjant og er den som bestemmer over landsbyen. Han ødelegger landsbyen og en dag bestemmer Pepe og Mino seg for å drepe sersjanten. Det klarer de med litt hjelp av en gift. Drapet på Cabura hjelper ikke stort, det finnes dusinvis av "armeros" som kan ta over rollen som sersjanten. Noen uker etter kommer med bulldoser og allting klare for å begynne å borre etter olje.
En dag er Mino ute på sommerfugljakt. Plutselig hører han en høy lyd, noe som er to helikoptere. Han løper tilbake til landsbyen og finner hele landsbyen som et lik. Hele familien finner han dryppende i blod og alle husene er falt sammen. Han flykter i flere dager før han ikke orker mer og sovner på bakken. En mann som heter Isodoro kommer forbi med et esel. Han er en tryllekunster og er på vei for å finne en plante som kan gjøre han berømt. Sammen finner de to pluss elselet det de leter etter. De drar til forskjellig byer og har show. Isodoro lærer Mino noen triks så han også kan være med på showene.
Noe av det viktigste en forfatter skal velge når han skal skrive, er å bestemme hvem som skal være fortelleren og hvordan synsvinklene skal være. Valg av fortelleren bestemmer hva leseren skal få vite og hvordan det skal komme frem. Fortelleren er den som snakker til oss i teksten. Det er to måter fortelleren kan være, enten jeg-person som deltar i historien, eller det kan være en tredjeperson (han, hun, de) eller i andre person (du), da kalles det autoral forteller. Synsvinkelen sier noe om hvordan vi ser hendelsene og det som skjer.
En forteller som ser og observerer ting som skjer utenfra kaller man en refererende forteller. Man får ikke innblikk i tankene til noen av personene.
En allvitende forteller er en som kan se ting fra utsiden men og så gå inn i tanker til personer som er med og vet det meste. Fortelleren kan da skifte synsvinkler.
Mengele zoo
Synsvinkler og forteller!
I Mengele Zoo er blir det fortalt i 3.person. Fortellern vet mye om de forskjellige folkene og beskriver veldig mye av omgivelsen rundt seg. Han følger etter Miño som er hovedpersonen og skildrer mye av det han ser og tenker.
Sammendrag
I en landsby i utkanten av regnskogene i Sør- Amerika møte vi en gutt som heter Mino. Han er en 6 år gammel gutt somm elsker hva naturen har å by på, sammen med å være sommerfugljeger. En dag finner et amerikansk selkap ut at i nærheten av minos landsby. Svinet Cabura som mino og vennen hans Pepe kaller han. Han er sersjant og er den som bestemmer over landsbyen. Han ødelegger landsbyen og en dag bestemmer Pepe og Mino seg for å drepe sersjanten. Det klarer de med litt hjelp av en gift. Drapet på Cabura hjelper ikke stort, det finnes dusinvis av "armeros" som kan ta over rollen som sersjanten. Noen uker etter kommer med bulldoser og allting klare for å begynne å borre etter olje.
En dag er Mino ute på sommerfugljakt. Plutselig hører han en høy lyd, noe som er to helikoptere. Han løper tilbake til landsbyen og finner hele landsbyen som et lik. Hele familien finner han dryppende i blod og alle husene er falt sammen. Han flykter i flere dager før han ikke orker mer og sovner på bakken. En mann som heter Isodoro kommer forbi med et esel. Han er en tryllekunster og er på vei for å finne en plante som kan gjøre han berømt. Sammen finner de to pluss elselet det de leter etter. De drar til forskjellig byer og har show. Isodoro lærer Mino noen triks så han også kan være med på showene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)